Historikk arketypeforvaltning og nå
Historikk og tidligere beslutninger
Nasjonal IKT var en samarbeidsarena for spesialisthelsetjenesten, og ble etablert i 2003 av de regionale helseforetakene etter initiativ fra Helsedepartementet. Hensikten var å samordne og koordinere IKT-utviklingen i spesialisthelsetjenesten, etablere felles strategier og standarder, og understøtte elektronisk samhandling på tvers av helseregionene. I oktober 2013 besluttet Nasjonal IKTs styringsgruppe å opprette forvaltningsorganisasjonen Nasjonalt redaksjonsutvalg for arketyper (NRUA). Hensikten var å koordinere arbeidet med kliniske informasjonsmodeller i form av openEHR-arketyper, samt forvalte dem. Arbeidet har sin bakgrunn i Nasjonal IKTs Tiltak 27 (2009), Tiltak 41 (2012), se pdf’er nederst på denne siden, og forvaltningsmodellen for arketyper utarbeidet av Helse Bergen (2013). Målsetningen var å etablere en standard for utformingen av klinisk informasjon, for å understøtte utvikling av kliniske systemer, kvalitetsregistre og andre helseregisterløsninger. Hovedmålene er at strukturert informasjon i kliniske systemer og helseregistre skal være av høy kvalitet og ha identisk form, noe som legger et grunnlag for semantisk interoperabilitet.
Nå
Nasjonal IKT ble avviklet i 2019. Ansvaret for arketypeforvaltningen er nå lagt til openEHR Norge, en av de nasjonalt tilknyttede organisasjonene til openEHR International. Det operative ansvaret ligger fortsatt i Nasjonalt redaksjonsutvalg for arketyper (NRUA), og er finansiert med midler fra de regionale IKT-direktørene i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst.
Forvaltning av openEHR arketyper i Norge
NRUA har et overordnet ansvar for openEHR arketyper i Norge, og at disse og relaterte ressurser forankres klinisk på nasjonalt nivå. NRUA benytter et nettbasert verktøy (CKM) for å gjennomføre fagfellevurdering og publisering av arketyper (http://arketyper.no ) med deltakere fra hele landet. Prosessen med å utvikle nasjonale arketyper og forklaring av metodikken er beskrevet annet sted (sett inn lenke).
Om openEHR arketyper
Arketyper er basert på spesifikasjonene til openEHR, og er standardiserte informasjonsmodeller av klinisk innhold. Kliniske informasjonsmodeller kan tas i bruk i elektroniske journalsystemer, registre og meldinger. openEHR arketyper utarbeides i samarbeid av fagpersoner med innsikt i IT og helse, og gjennomgår peer review og forvaltes strengt av openEHR International og deres nasjonalt tilknyttede organisasjoner. I Norge er dette openEHR Norge, og det operative ansvaret er lagt til Nasjonalt redaksjonsutvalg for arketyper (NRUA).
Fordelene med strengt forvaltede kliniske informasjonsmodeller i form av openEHR arketyper, er at de er basert på konsensusarbeid i Norge og internasjonalt. Mange har en generisk utforming, som gjør at de er anvendelige i mange kliniske sammenhenger. openEHR arketyper tar mål av seg til å være entydige og stabile definisjoner av klinisk innhold. Dette vil motvirke at elektroniske journalløsninger bygger på informasjonsmodeller som er spesifikke for den enkelte leverandør, og som i noen tilfeller også er rettighetsbelagte og/eller ikke offentlig tilgjengelige.
Data lagret i henhold til standardiserte informasjonsmodeller er maskinlesbare, slik at informasjonen kan utnyttes og gjenbrukes både internt i det enkelte journalsystem og til eksterne. Informasjonsmodeller i form av openEHR arketyper er leverandør- og teknologiuavhengige informasjonsmodeller, og kan derfor fungere som en felles spesifikasjon på klinisk innhold og som gjør det enklere å både representere og dele informasjonen på tvers av leverandører, registre og til andre sekundærformål.
Arketyper kan benyttes på flere måter:
I elektroniske journalløsninger som støtter openEHR-spesifikasjonen
Som referanse for hvordan man skal utforme de interne datamodellene i andre løsninger (for eksempel kvalitetsregistre, og kurveløsningene i regionene)
Arketypene kan også fungere som et felles grunnlag for hvordan uttrykke klinisk informasjon i utvekslingsformater, for eksempel HL7 FHIR
Som KI-klare data til trening av kunstig intelligens (KI)
Til bruk av KI og annen maskinell behandling av klinisk informasjon, som beslutningsstøtte, varslinger og oppfølging av pasienter i pasientforløpet.
Gevinstene ved å utarbeide og ta i bruk klinisk forankrede arketyper
Redusert dobbeltregistrering ved at informasjon kan gjenbrukes i løsningen og/eller overføres til andre løsninger. Dette vil effektivisere dokumentasjonsprosesser, spare brukere for pålogginger til andre systemer, samt bidra til bedre kvalitet og kvantitet på rapportering til for eksempel kvalitetdatabaser.
Sammenlignbare data mellom forskjellige kliniske systemer og registre
Arketypene kan brukes som referanse ved utvikling av informasjonsmodeller i andre system, register og standarder, noe som kan bidra til at sammenstilling av data fra ulike kilder forenkles
Økt forståelse for klinisk informatikk i virksomhetene, som vil gi økt mulighet til å stille krav til og kvalitetssikre leveranser
Forutsigbare informasjonsstrukturer som grunnlag for beslutningsstøtte
