Med standardisering av informasjon mener vi en ensretting av informasjonens form og innhold ved hjelp av generaliserte arketyper og terminologier. Et eksempel er at man i stedet for å ha et felt for å registrere et ja/nei-svar på om hvorvidt en pasient har diabetes, registrerer man en instans av arketypen Problem/diagnose med en passende term fra ICD-10 eller SNOMED CT. Ikke all informasjon trenger å standardiseres, og det springende punktet denne vurderingen er om informasjonen skal gjenbrukes, og om den skal gjenbrukes kun i den konteksten den opprinnelig er registrert i, eller også utenfor denne konteksten. Denne metodikken kaller vi pragmatisk standardisering.

Pragmatisk standardisering

Pragmatisk standardisering gjøres ved å velge ut hva som skal standardiseres og hva som ikke skal standardiseres. Tre viktige spørsmål i denne vurderingen er:

1. Hva slags informasjon er det snakk om, og hva er konteksten?

2. Skal informasjonen gjenbrukes på en strukturert måte innenfor konteksten der den ble registrert?

3. Er det sannsynlig at informasjonen skal gjenbrukes utenfor konteksten der den ble registrert?

Informasjon som er en primærregistrering kan, gitt tilstrekkelig registrert kontekstinformasjon, i større grad gjenbrukes utenfor sin kontekst, enn informasjon som er mer aggregert for et veldig spesifikt formål, såkalt endepunktsinformasjon.

Eksempler

Vitale målinger som registreres i en innkomstjournal

• Informasjonen her er tidspunktmålinger av fysiologiske funksjoner. Den overordnede konteksten en innleggelse på sykehus. Det kan være ytterligere kontekst, som for eksempel om det er en akutt eller elektiv innleggelse, samt kontekstfaktorer som er spesifikke for hver måling, som hvilken kroppsstilling pasienten hadde under målingen.

• Informasjonen kan i høy grad gjenbrukes innenfor sin kontekst, for eksempel til fremstilling i en tidslinjevisning, eller til utregninger i forbindelse med ernæring eller legemiddeldoser.

• Informasjonen kan i noen grad gjenbrukes utenfor sin kontekst, for eksempel vil kroppshøyde kun i liten grad endre seg for voksne, og denne kan med stor sannsynlighet gjenbrukes over tid. Andre deler av informasjonen, som for eksempel puls, vil i mindre grad være nyttig for gjenbruk i andre kontekster.

Legemidler som var i bruk på et spesifikt tidspunkt, for et kvalitetsregisterskjema

• Informasjonen er tidspunktangivelser av hvorvidt et legemiddel, for eksempel en spesifikk type smertestillende, var i bruk på et spesifikt tidspunkt, for eksempel ved innleggelse på sykehus. Konteksten for informasjonen er det aktuelle kvalitetsregisteret.

• Informasjonen er tenkt brukt spesifikt for gjenbruk innenfor sin kontekst.

• Informasjonen kan i mindre grad gjenbrukes utenfor sin kontekst, fordi tidspunktet den gjelder for ikke nødvendigvis er relevant i andre kontekster, og angivelsen av tidspunktet kan være vanskelig å registrere på en maskinlesbar måte.

Spørsmål om hvorvidt pasienten har hatt noen av tre forskjellige sykdommer, for eksempel hjerteinfarkt, hjertesvikt eller hjertekrampe, i et pasientskjema for anestesi før planlagt innleggelse i sykehus

• Informasjonen er en angivelse av hvorvidt pasienten har hatt et sett med sykdommer i løpet av hele sin levetid fram til tidspunktet skjemaet blir besvart. Konteksten er den planlagte innleggelsen.

• Informasjonen er tenkt brukt i en vurdering av risikoer i forbindelse med anestesi, og kan gjenbrukes innenfor sin kontekst kun ved en manuell vurdering og sannsynligvis med oppfølgingsspørsmål til pasienten. Dette er egentlig tre spørsmål formulert som ett, noe som gjør at alle tre sykdommer kan utelukkes ved svaret "nei", mens man ved svaret "ja" ikke vet om det er snakk om alle tre sykdommene, eller bare en eller to av dem. I tillegg må en ta høyde for at dette er pasientrapportert informasjon.

• Informasjonen kan ikke gjenbrukes utenfor sin kontekst. I tillegg til problemene nevnt i punktet over er den knyttet til pasientens levetid fram til registreringstidspunktet, og tilstanden kan ha endret seg når som helst etter dette tidspunktet.